To be, or not to be? That is the question.
Å være, eller ikke være? det er spørsmålet.
Sett deg inn i sitoasjonen at du har et valg. Du sitter trygt og godt uten for verden, utenfor livet på jorden. Så… Plutselig fikk du et spørsmål, et vanskelig valg.
“Du kan velge å dra til jorden, bli der en kort stund, toppen hundre år. uvisst hvilket land du ville komme inn i. ikke vite hvem som skulle bli dine foreldre. og ikke vite hvem du kom til å bli glad i.” å bli plassert på jorden, så… uten å ane når, ville du bli revet ut av hendene på de som du er mest glad i…
Ville du valgt å komme inn i dette eventyret av en verden, for så å bare bli kastet ut? er det ikke urettferdig! Å bare bli kastet ut av noe så fantastisk! Eller… For noen er det en lettelse. Å sleppe å sulte, jobbe og kjempe for å overleve.
Er vår tilværelse tryggere enn de ville dyrenes? Er ikke vi bare dyr?
Vi dreper hverander, skader hverandre, går til krig, stjeler, baksnakker, mobber, er griske og tenker ikke på mange andre enn seg selv! Noen, er selvsagt ikke sånn. noen er litt, noen litt mer og andre mye, men veldig få mennesker har helt rent rulleblad?
Pingviner, derrimot, hjelper hverandre med å holde varmen. Hannen står midt inne på sørpol isen, i ufattelig kulde, holder eggene varme og venter på at hunnen skal komme igjen. De bytter plasser, slik at de bytter på å stå i midten, i varmen, og ytterst i kulden. hunnen og hannen er dessuten sammarbeidspartnere i hele eggeprosessen. de holder sammen, helt til ungen drar sin vei.
Så hva ville du valgt? Et hundre års liv på jorden? Eller ville du valgt å droppe hele greia, i frykt for å bli revet ut i feil tid?
