Varulven

Etymologi

Ordet varulv kommer antagelig fra gammelengelsk wer wolf_art.gif                                                                              eller were og wulf, «mann» og «ulv». Den første delen finnes i flere germanske språk, som gotisk wair, gammelhøytysk wer og norrønt var eller verr. Man finner det også i andre indoeuropeiske språk, som latin vir, litauisk vyras og walisisk gŵr. Den andre delen kjenner man igjen i engelsk og tysk wolf; ordet kunne også ha den mer generelle betydningen «beist».

En alternativ tolkning er at den første delen kommer fra gammelengelsk weri, «å være ikledd» (jfr. engelsk wear). Det trekkes da linjer til norrøne ulfhednar, krigere som bar ulveskinn i kamp, som en parallell til berserker («bjørneserk»).

Enda en mulighet er at det er en forvanskning av warg-wolf eller vargulf; første ledd er relatert til norrønt vargr, som man kjenner igjen i norsk og svensk varg. En vargulf var en ulv som drepte mange dyr, men spiste bare noen få av dem. På gammelengelsk kunne man bruke ordet warg alene som betegnelse på en slik ulv, og på mennesker som man i moderne språkbruk ville kalle seriemordere. I norrønt språk kunne vargr også bety «fredløs».

Det greske ordet lykantropi har et første ledd som er avledet av samme proto-indoeuropeiskerot som wolf, *wlkwo, men det andre leddet, anthropos, betyr «menneske» eller «mann». Man har også et beslektet gresk ord, theriantropi, som betyr «beist-mann» og referer generelt til forvandling mellom menneske og dyr.

Andre navn som har blitt brukt for varulver er varianter av hamskifter, som latin versipellis, russisk oboroten og norrønt hamrammr. Det franske navnet er loup-garou, der første ledd kommer fra latin lupus, «ulv», mens andre ledd antas å være et gammelfransk navn på varulvcr, garoul. Dette er i sin tur antagelig en forvanskning av frankisk *wer-wulf.white-wolf.jpg


Reklamer
Published in: on januar 17, 2007 at 12:01 pm  Comments (1)  

Huldra

Ordet «hulder» kommer fra det norrøne «hylja».. Det betyr skjult..
Hulder blir brukt som et fellesnavn på alle de underjordiske.. Den typiske kvinnelige huldra er vakker, men har kuhale. Hun gifter seg gjerne med mennesker, så flere av dere Nordmen som leser kan ha en hulder i slekta.
Den som avviser et frieri fra Huldra risikerer å bli forfulgt av ulykker og få forbannelser kastet over seg, så det gjelder å holde seg til venns med henne.
En rogalandsgutt som rømte fra et kort møte med huldra fikk disse ordene ropt etter seg: «Sidan du møyi vil svika, skal du aldri kjerringa lika!» Etter den dagen ble han en tomsing, og det varte lenge før han ble gift.
Kyrne til huldrefolket er ofte blå eller grå, og er svært gode.De blir aldri syke eller dårlige. En i slekta mi møtte ei hulder:

I sagn er det vanelig å høre at mennesker møter de underjordiske. Noen mennesker kunne ha nytte av et slikt møte, dersom de underjordiske likte den de møtte. En bonde fra Røgler i Ullensaker møtte en gang ei hulder. Han fikk siden nytte av møtet.

”Bonden fra Røgler, sa folk hadde like mye nytte ta dei unnerjordiske som andre ta nissen, men de hadde nok sine fordeler av det de og. Det var han som, efter hvad Asbjørnsen forteller i huldreeventyrene, tidligere på året- så i snøflekka om våren var en tur i byen, og ute ved Skillebæk møtte en bøling med brannete kuer, og en svær jente med en melkekolle i hånden.
«Men hå skær de hen på denna  årsens tid da?» Spørde Røgglema`n. «Å», svara hu som gikk føre, «vi skær tel sæters i Røgglehagen i Ullsaker, de er hamn nok der». Han spurte andre om nogen hadde sett denne buskapen efter veien, men det var det ikke. Som takk for denne hamningen fikk han hjelp med litt av hvert. Han gikk en kveld og kjente på byggloa om den var taendes, og tenkte han kanskje fikk vente litt ennå. Men så sa det borte i en haug : kjør inn loa di, du, imåra snøger de. Han så gjorde, og måran etter låg det snø på bakken tel over okla. Slikt hende andre steder også. Det var engong dom hølt på å skar på Låkejorde, så sierma`n: Hvis detta jorde var opskøri tel i måra tile, skulle je gjenne gi bort den store stuten min. Da dom skulle innat te kvels, vart tenestjenta gåenes att og ta op ei skårr.Mens jenta hølt på med detta, var de noe som sa: Gjør bæller og bitt, dess før blir du kvitt. Og jenta måtte hølle på tel a vart færdig med stykkje. Men dagen etter var stuten tel ma`n borte.”

Dette handler rett og slett om at Røgler bonden lot huldras kuer beite på hans marer, og fikk hjelp av henne etterpå.

Huldrene er musikalske og man hører ofte huldrespel, huldrelokk og huldreslått i skogene når mørket kryper frem. Hvis du spiller veldig vakkert kan huldra komme og bergta deg.
Da blir du stengt inne i berget og må spille for huldra, kansje for altid, i slike situasjoner hender det også at huldra gifter seg med spillemannen. huldra lærte også unge menn å spille eller synge, men ingen var like flnke som hun selv.

Published in: on november 2, 2006 at 11:24 am  Legg igjen en kommentar  

Drager

Drager:
de er antakelig de mest berømte av samtlige arter, og samtideig vanskeligst å skjule. Hunnen er generelt større og mer agresiv enn hannen, skjønt ingen bør nærme seg noen av dem, unntatt høykvalifiserte trollmen.

Både skinnet, blodet, hjertet, leveren og horna har sterke magiske egenskaper, men drageegg er svært store, og blir godt voktet.

Det finnes ti ulike drageraser, som riktignok fra tid til annen har parret seg og avlet interessante hybrider.
de renrasete er som følger:

Antipodisk Opaløye (Antiopedan Opaleye)

Opaløyen kommer fra New Zealand,men er også observert i Australia når territoriet hjemme blir overbefolket.Den skiller seg fra andre dragearter ved at den har tilhold i daler,ikke på fjelltopper.Opaløyen er mellomstor (fra to til tre tonn) og kanskje de vakreste av samtlige drageraser,med perlemorsskimrende skjell og glitrende,mangefargede øyner uten pupiller (derav navnet).Ildspruten er skarlagensrød,skjønt den etter dragemålestokk ikke er særlig aggresiv og sjelden dreper om den ikke er sulten.Foretrukken føde er sauer,men den kan også angripe større byttedyr.En serie kengurudrap sent på 1970-tallet tilskrives en Opaløye-hann som var fordrevet fra hjemlandet av en dominant hunn.Opaløye-egg er lysegrå,og ukyndige gomper har undertiden tatt dem for fossiler.
Kinesisk Ildkule (Chinese Fireball;også kjent som Løvedrage)
Denne eneste orientalske dragen har et særpreget og slående utseende;skarlagenrød,glattskjellet,med svært utstående øyne og en krans av gyldne pigger rundt den butte snuten.Ildkulen har fått navnet på grunn av den soppformede flammen som står ut av neseborene når den blir sint.Den veier fra to til fire tonn,og hunnen er større enn hannen.Eggene er skinnense blodrøde med gullpletter og er høyt verdsatt i kinesisk trolldom.Ildkulen er aggresiv,men mindre mot sin egen art enn de fleste drageraser,og kan finne seg i å dele territorium med opptil to andre.Den spiser med glede alle slags pattedyr,men foretrekker griser og mennesker.
Norsk kamrygg (Norwegian Ridgeback)

Dette er altså dragen som liker seg i vårt land, den må tåle litt kule, ikke sant? Jeg bar bare sett en og den var ganske liten og den sov, heldig for meg. de tar ofte sauer så de idiotise gompe-bondene tror det er ulven og tar geværet på nakken.

Kamryggen ligner mye på hornsvansen,men i stedet for halepigger har den en meget framtredende,kullsvart kam langs ryggen.Den er uvanlig aggresiv mot sin egen art og etter hvert blitt blandt de sjeldneste drageraser.
De kan angripe de fleste store landpattedyr,
og uvanlig nok for drager,spiser den også sjødyr..
Det hevdes (men dette er ikke bekreftet) at en kamrygg 1802 snappet en hvalunge utenfor norskekysten.Kamrygg-egg er svarte,og ungene lærer å sprute ild tidligere enn andre dragearter (fra én til tre måneders alder).
Peruansk Gifttann (Peruvian Vippertoth)

Gifttannen er den raskeste flygeren av alle kjente drageraser.Den er også den minste,idet den ikke blir mer enn 4,5 meter lang.Den er glattskjellet og kopperfarget,med svarte kamtegninger,horna er korte og hoggtennene spesiellt giftige.Gifttannen tar gjerne geiter og kyr,men er så forsluken på mennesker at Det internasjonale hekseriforbundet sent på 1800-tallet måtte sende inn et nedslaktingsteam for å redusere antallet,som før dette hadde økt alarmerende.
Rumensk Langhorn (Romanian Longhorn)

Langhonen har mørkegrønne skjell og lange,glitrende gylne horn,som den spidder sitt bytte med før den steker det.I pulverform er horna sterkt ettertraktet til eliksirer.Langhornens opprinnelige territorium er nå blitt verdens viktigste dragereservat,hvor trollmenn fra alle nasjonaliteter på nært hold kan studere drager av alle slag.Det er i de senere årene satt i gang et aktivt avlsprogram på langhorn,da antallet hadde sunket sterkt på grunn av handelen med horn.Langhorn-horn er nå klassifisert som handelsvare B (Farlig;sterkt kontrollert).
Svart Hebrider (Hebridean Black)

Storbrittanias andre innfødte dragerase er mer aggresiv enn sin walisiske slektning og krever ett teritorium på opptil 160 kvadratkilometer per drage.En svart hebrider kan bli opptil ni meter lang,har grove skjell,skinnende purpurrøde øyne og en kam av lave,men knivskarpe takker langs ryggraden,og halen ender i en pilformet spiss.Hebrideren ernærer seg hovedsakelig på hjort,men tar også iblant hunder og til og med kyr.Trollmannsklanen MacFusty,som har bodd på Hebridene i århundrer,har tradisjonelt hatt ansvaret for oppsyn med sin hjemlige drager.
Svensk Kortsnute (Swedish Short-Snout)

Kortsnuten er en vakker,sølvblå drage.Skinnet er ettertraktet som råmateriale til beskytelseshansker og skjold.Ildspruten fra neseborene er skinnende blå og kan redusere treverk og bein til aske på få sekunder.Kortsnuten står for færre tap av menneskeliv enn de øvrige drageartene,uten at dette skal regnes dentil altfor stor ære,ettersom den foretrekker ville,ubebodde fjellområder.
Ukrainsk Jernbuk (Ukranian Ironbelly)

Jernbuken er den største av alle drager;det er meldt om én på seks tonn.Den er rundere i kroppen og langsommere på vingene enn både gifttannen og langhornen,men ikke mindre farlig for det,da den kan knuse et hus bare ved å lande på det.Skjellene er metallisk grå,øynene dyprøde og klørne spesiellt lange og farlige.Jernbukene har vært gjenstand for konstant observasjon fra ukrainske magimyndigheter siden en jernbuk snappet med seg et (heldigvis tomt) seilskip fra Svartehavet i 1799.
Ungarsk Hornsvans (Hungarian Horntail)

Dette skal visstnok være den farligste av samtlige dragearter.Hornsvansen ligner en øgle av utseende,men har svarte skjell,gule øyne,bronsefargede horn og pigger i samme farge som stikker ut fra den lange halen.Hornsvansens ildsprut har større rekkevidde enn de flestes (opptil femten meter).eggene er sementfargede og har spesiellt sterkt skall.Ungene slår seg ut med halen,som ahr velutviklede pigger fra fødselen.Hornsvansen spiser geiter,sauer og aller helst mennesker,om de er å få.
DrageVanlig Walisisk Grønn (Common Welsh Green)

Denne grønne dragen går godt i ett med det saftige gresset i sitt hjemland Wales,men hekker i de høyeste fjellene,hvor det er opprettet et reservat for dem.Tross Ilfracombe-episoden* er denne rasen blant de minst brysomme (som opaløyen) foretrekker sauer og aktivt unngår mennesker,om den ikke blir provosert.Walisisk grønne har en lett gjenkjennelig og overraskende melodiøst brøl.Ildspruten er tynn,men kraftig.Walisisk grønn-egg er jordbrune med grønne flekker

Published in: on november 2, 2006 at 11:09 am  Legg igjen en kommentar